Jazz All Day and All Night Long!

Da har uka kommet da Molde en gang i året blir en by igjen! Kall d ka du vil.. ;)
Før i "gamle dager" huske i vi gledde oss nokka heilt ille til jazzen.. HVERT år.. Men ka gjør i no? Jo, i grur me! Vertfall i år har i grudd me, barnevogn i byen no? Ikke velegna akkurat.. Så resten av uka har i bestemt me for å holde me hjemme, å ikke dra til byen anna enn når i absolutt må! I begynte dagens prøvelse allerede idag, med å prøve å komme me fram me vogna.. For d første klare ikke folk å vise respekt å flytte på c litt.. (Neste gang kjøre i dokker ned!) For d andre e d så mye folk overalt, musikk, og sist men ikke minst har du dem som står å selg ballonga til en DYR pris, sjøl om dem si dem e billigst å spør om i kanskje ikke ska ha en ballong på vogna? Har virkelig mi datter behov for en STOR ballong i en alder av 5 mnd? Nei.. Også har du dem som fær å plystre me sa forbanna greiern du ska ha inni munnen.. *Irriterende* Også har du folk som står å syng, eller for den saks skyld spille fele på hvert et gatehjørne!
I kom hjem, satt me like greit ned i sofan, med hodepine og følte i bunn å grunn bare for å låse me inne! Slit.. D e d man kalle jazz for! D va dagens utblåsning..
Men allikavel koslig å møte Silje & co idag, å imorra må i ut på nok en prøvelse sammen me Yvonne.. Men i love dokker: Siste gang med barnevogn! :D
I sola me sammen me Camilla ista, nokken etterlengta solstråla på kroppen letta humøret å sinnet litt vertfall!
Adios Amigos, og ha en FORTREFFELIG jazz!