Bloggånden døde noen uker...

DET skal være sikkert og visst.. Jeg som liksom skulle bli SÅ flink! Vel.. 

Bloggen ble egentlig litt plikt ovenfor meg selv.. Hadde jeg ikke skrevet på 2-3 dager fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet.. Ikke det at jeg har en hel hærskare med lesere som absolutt må vite hva jeg gjør hver dag, men bloggen har nok blitt litt dagbok for meg også på en måte.. Morsomt å kunne gå tilbake en mnd å se hva som hendte da for eksempel.. Men uansett så la jeg den litt død for å se om jeg virkelig gidda mer.. 

Jeg tror jeg skal klare litt til, om ikke enda mer! :)

 Ukene har gått sin vei siden sist og mye har hendt, ikke fullt så mye kanskje men.. 

Roald og Natalie dro nordover opp til svigers & co, mens jeg ble satt igjen her hjemme for å jobbe.. Jeg må si jeg først da visste hva jeg egentlig hadde.. Er det mulig å tenke seg å savne alle lekene som står på på full guffe, er det mulig å savne skriking fra en overtrøtt unge som ikke vil noe? Tydeligvis! Men etter et par dager klarte jeg og nervene mine å roe oss litt ned, og da gikk alt på skinner ;) Jeg rett og slett koste meg og gledet meg over å ha fri fra kjas og mas ei uke.. Men sant skal sies; det var godt å ha de hjemme igjen også :) 

De kom hjem på tirsdag og på fredag skulle jeg og Roald dra til Oslo for å slappe av.. Billetter var bestilt, hotell var bestilt, og billetter til raske menn på christiania teater var også bestilt! 

Torsdag morgen fikk ikke flyene gå på grunn av aske fra en eller annen vulkan på Island! Jeg døde litt!

Hyperstressa PÅ jobb.. Ikke noen bra kombinasjon.. Skulle vi dra eller ikke? Det endte med stresspakking klokka 16.00, dro i full fart til mamma for å levere Natalie også ned til byen for å sette seg på nattbussen på den lange veien til Oslo! For et kav! 

Men.. Oslo var nok vel verdt hver eneste smerte jeg hadde i ryggen etter bussturen og samme hvor trøtt jeg var etter den natta.. Raske menn var kjempebra, tror ikke jeg har flirt så mye i hele mitt liv.. Non-stop i en og en halv time! MORO! Vel verdt å se! 

Ellers gikk dagene med til å shoppe og bare være oss igrunn.. Godt og ikke trenge å ha forpliktelser og ikke noe å forholde seg til en gang i blant :) 

Søndagen dro vi hjem igjen da også med buss, men dagbussen.. Var vel hjemme i Molde igjen rundt 19.30.. 

Også godt å være hjemme igjen til vante rutiner! 

Jeg har jobbet mye i det siste og når jeg kommer hjem henger Natalie i fotene på meg konstant.. Så det er ikke mye fred å få her i heimen gitt.. Koslig er det, men det kan bli veldig mye i lengden må jeg innrømme ;) 

 Og sist men ikke minst:

GRATULERER så mye til Camilla og Jon Kristian som fikk sin vakre, nydelige sønn Dennis 8 april :):)

Verdens nydeligste lille gutt!! :)

Og med dette skal jeg prøve å bli flinkere til å blogge igjen! ;)

CIAO! :)